Erstatningsansvar for brukere av kunstig intelligens
Journal article, Peer reviewed
Accepted version
View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Law [2625]
- Registrations from Cristin [10467]
Original version
Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 2023, 20 (1-2), 7-62. 10.18261/teft.20.1.2Abstract
Kunstig intelligens omfatter mange typer algoritmer og et stort mangfold av bruksområder. Teknologien har likevel enkelte fellestrekk, som antas å gi en utfordrende bevissituasjon for skadelidte, særlig i tilfeller der ansvarsgrunnlaget er basert på skyld. EU frykter rettslig fragmentering som hindrer salg og innovasjon, og har derfor fremsatt en rekke forslag til revisjoner og nytt lovverk for harmonisering av produktsikkerhetskrav og sanksjoner. Et element i sanksjonsregimet er forslag til særskilt regulering av brukerens ansvar, og en tilpasning av det eksisterende produktansvarsregimet. I artikkelen diskuteres grunntrekkene i to forslag fra henholdsvis EU-parlamentet og EU-kommisjonen om ansvar for brukerne. Forfatteren gjør en kritisk analyse av innholdet i de to forslagene holdt opp mot forslag til endringer i produktansvarsdirektivet. Et overordnet spørsmål er hvilke forskjeller forslagene vil innebære for person- og tingskader sammenlignet med alminnelige norske regler om skyldansvar og ulovfestet objektivt ansvar. En sentral problemstilling er videre i hvilken utstrekning den norske skyldregelen egentlig kommer til kort, og om skadelidte vil kunne få et bedre vern etter det norske ulovfestede ansvaret enn etter et objektivt ansvar tilsvarende EU-parlamentets modell. Forfatteren mener særlig EU-kommisjonens forslag i liten grad avhjelper situasjonen for skadelidte i den form det ble presentert i 2022.