| dc.description.abstract | Det er mange elementer som må forstås for å forsøke å gripe oppgaven. Først gjør jeg rede for problemstillingen jeg har valgt; En drøfting av hvordan Pressens Faglige Utvalg har håndtert etiske spørsmål i skilsmisserelaterte klagesaker. Målet er å finne ut hvordan PFU, som pressens etiske selvdømmeorgan, kan oppfattes som veileder på dette området, hva som er styringssignalet. Det er selvsagt viktig å ha for seg hva presseetikk betyr, og særlig hvordan dette knytter an til feltet jeg skal prøve å belyse. Her har jeg valgt å ta utgangspunkt i læreboken Etikk for journalister (Brurås, 2006). Som vist nedenfor, er det tilsynelatende svært mangelfullt fokus på veiledende etiske retningslinjer på dette feltet i læreboken. Mine forsøk på å finne relevant medieforskning eller veiledning om skilsmissens presseetikk forøvrig, har forlist. Slik sett tror jeg det er grunnlag for å hevde det er lite medievitenskapelig fokus på dekning skilsmisse i pressen, til forskjell fra for eksempel fotball. Dermed er det naturlig å se på hva PFUs vurdering er i disse sakene. Ettersom materialet ikke er omfattende nok for en mer kvantitativ analyse, har jeg måttet vurdere hva slags metode som kunne være hensiktsmessig å anvende. Da jeg ikke har kunnet bygge på tidligere studier på dette området, har det heller ikke vært lett å definere, benevne, begrepene som passer inn. Dermed har det vært naturlig å gripe til innsikter og metode fra diskursanalyse. Det følger av denne metoden at en må forsøke å etablere hva som er det vi må forstå som rådende eller gjengs oppfatning på et område: Det vi alle kan være enige om; Diskursordenen. Det innebærer, slik jeg ser det, at jeg må redegjøre for en bit av virkeligheten, og her har jeg grepet noe dypere i linjene for å forsøke å gi en beskrivelse av hvordan fenomenet skilsmisse kan forstås historisk. Slik håper jeg å ha dannet grunnlag for å forstå en diskursiv praksis som vi kan se materialet i lys av. Jeg har gruppert klagesakene etter hva de handlet om, da de spenner over flere ulike aspekter av skilsmissediskursen. Flere av sakene dreier seg om barnebortføring eller beskyldninger om dette, kalt kidnappingsdiskursen. I flere av sakene ser jeg et tydelig kjendiselement, og jeg har derfor valgt å definere en kjendiskurs. To av sakene handlet om samværssabotasje, om enn fra to ulike ståsted. Jeg har kalt dette sabotasjediskursen. Økonomidiskursen handler om at fire saker dreier seg om fedre som står frem og klager på urettferdighet i bidragssystemet. Og endelig leserbrevdiskursen, hvor jeg har gruppert innlegg fra fedre som føler seg urettferdig behandlet. PFU har generelt vært streng i sine vurderinger, og nesten alle sakene har endt med fellelse. | en_US |
