Elevsamtalen. Fører elevsamtalen til økt elevinnflytelse?
Master thesis
View/ Open
Date
2004Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Education [315]
Abstract
Samtaler i skolen representer ikke noe nytt i norsk skole. Samtalene har tidligere i mindre grad vært satt i system, slik sett representerer den systematiske elevsamtalen noe nytt i dagens skole. Elevsamtalen bør fungere som en utviklingssamtale og ikke som en kosestund for eleven og læreren. Vi må ikke fjerne muligheten til å få snakke om trivsel og miljø, var en uttalelse jeg fikk. Dette kan illustrere at mange lærere dessverre ikke vet hva elevsamtalen står for. I oppgaven har jeg belyst forskjellen mellom den ikke planlagte samtalen – elevsamtaler og den planlagte – elevsamtalen. Det er viktig å merke seg at elevsamtaler og elevsamtalen ikke skal erstatte hverandre, men derimot supplere hverandre. Analysen i denne hovedoppgaven er i hovedsak gjort med grunnlag i egen undersøkelse blant to skoler i Skien, samt undersøkelse gjennomført av Troms Fylkeskommune. I tillegg er noen data hentet fra Hordaland Fylkeskommune. Resultatet i min undersøkelse viser at elevens manglende mulighet for økt elevinnflytelse på utformingen av egen arbeidssituasjon etter elevsamtalen. Bare 1 av 8 lærere krysser av for at eleven har mulighet for å utarbeide sin egen arbeidsplan, mens 63 av 100 elever krysset av for at aldri var med på utarbeiding av egen arbeidsplan. I L97 er intensjonene for tilpasset opplæring utformet, og læreren skal etter beste evne tilrettelegge for dette i den pedagogiske praksisen (Bjørnsrud 2001:67). For å få dette til vil det kunne være behov for nærmere kjennskap til eleven enn det læreren klarer og få i klasserommet. Gjennom elevsamtalen bør og kan inntrykket av elever bli mer nyansert (Ullvik 2002:11). Dette inntrykket synes vanskelig å få frem i og med at de færreste lærere tar temaet opp i elevsamtalen. Tilbakemeldingene gis fra lærer til elev – ikke omvendt.Et av målene med elevsamtalen må være å gi eleven økt innflytelse på egen arbeidssituasjon. Fokuset i elevsamtalen bør først og fremt være læringsprosessen for den enkelte elev. Eleven skal bli bevisst på sine egne ressurser og lære seg personlige verktøy for å utnytte disse (Ullvik 2002:6-15; Limstrand 1997:20). Når vi sammenholder svarene på spørreskjemaene mine, ser vi at dette dessverre ikke stemmer. I L97 der intensjonen for tilpasset opplæring er utformet, kan vi lese ”Eleven skal selv delta i planleggingen”, noe som i denne sammenheng er fraværende i Skien. 54 % av elevene i undersøkelsen i Skien krysset av for at læreren ikke spør under elevsamtalen hva han/hun skal gjøre for at eleven skal lære best mulig. Hovedmålet for eleversamtalen er slik sett ikke oppfylt. Overraskende svarte halvparten av lærerne i undersøkelsen her i Skien at de ikke gir eleven anledning til å gi tilbakemelding om hvordan eleven synes undervisningen burde være! Dette tyder på at bruk av elevsamtalen ikke gir eleven økt innflytelse over egen læring etter elevsamtalen.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author