| dc.description.abstract | Samtaler i skolen representer ikke noe nytt i norsk skole. Samtalene har tidligere i mindre grad vært satt i system, slik sett representerer den systematiske elevsamtalen noe nytt i dagens skole. Elevsamtalen bør fungere som en utviklingssamtale og ikke som en kosestund for eleven og læreren. Vi må ikke fjerne muligheten til å få snakke om trivsel og miljø, var en uttalelse jeg fikk. Dette kan illustrere at mange lærere dessverre ikke vet hva elevsamtalen står for. I oppgaven har jeg belyst forskjellen mellom den ikke planlagte samtalen – elevsamtaler og den planlagte – elevsamtalen. Det er viktig å merke seg at elevsamtaler og elevsamtalen ikke skal erstatte hverandre, men derimot supplere hverandre. Analysen i denne hovedoppgaven er i hovedsak gjort med grunnlag i egen undersøkelse blant to skoler i Skien, samt undersøkelse gjennomført av Troms Fylkeskommune. I tillegg er noen data hentet fra Hordaland Fylkeskommune. Resultatet i min undersøkelse viser at elevens manglende mulighet for økt elevinnflytelse på utformingen av egen arbeidssituasjon etter elevsamtalen. Bare 1 av 8 lærere krysser av for at eleven har mulighet for å utarbeide sin egen arbeidsplan, mens 63 av 100 elever krysset av for at aldri var med på utarbeiding av egen arbeidsplan. I L97 er intensjonene for tilpasset opplæring utformet, og læreren skal etter beste evne tilrettelegge for dette i den pedagogiske praksisen (Bjørnsrud 2001:67). For å få dette til vil det kunne være behov for nærmere kjennskap til eleven enn det læreren klarer og få i klasserommet. Gjennom elevsamtalen bør og kan inntrykket av elever bli mer nyansert (Ullvik 2002:11). Dette inntrykket synes vanskelig å få frem i og med at de færreste lærere tar temaet opp i elevsamtalen. Tilbakemeldingene gis fra lærer til elev – ikke omvendt.Et av målene med elevsamtalen må være å gi eleven økt innflytelse på egen arbeidssituasjon. Fokuset i elevsamtalen bør først og fremt være læringsprosessen for den enkelte elev. Eleven skal bli bevisst på sine egne ressurser og lære seg personlige verktøy for å utnytte disse (Ullvik 2002:6-15; Limstrand 1997:20). Når vi sammenholder svarene på spørreskjemaene mine, ser vi at dette dessverre ikke stemmer. I L97 der intensjonen for tilpasset opplæring er utformet, kan vi lese ”Eleven skal selv delta i planleggingen”, noe som i denne sammenheng er fraværende i Skien. 54 % av elevene i undersøkelsen i Skien krysset av for at læreren ikke spør under elevsamtalen hva han/hun skal gjøre for at eleven skal lære best mulig. Hovedmålet for eleversamtalen er slik sett ikke oppfylt. Overraskende svarte halvparten av lærerne i undersøkelsen her i Skien at de ikke gir eleven anledning til å gi tilbakemelding om hvordan eleven synes undervisningen burde være! Dette tyder på at bruk av elevsamtalen ikke gir eleven økt innflytelse over egen læring etter elevsamtalen. | no_NO |
