Ikke helt perfekt? - En strukturanalyse av den norske situasjonskomediens representasjon av mannen

Abstract

I 2016 er det 50 år siden den første norskproduserte situasjonskomedien, Kontorsjef Tangen, hadde premiere på NRK. Denne masteroppgaven diskuterer hvordan mannen har blitt representert i norske situasjonskomedier gjennom å analysere Fleksnes Fataliteter, Karl & Co og Helt Perfekt, og har følgende problemstilling: Hvordan har mannen blitt framstilt i norsk situasjonskomedie, fra 70- tallet og fram til i dag? Dette undersøkes gjennom en semiotisk strukturanalyse av totalt seks episoder, to fra hver serie. Fokuset ligger på mannen og hans relasjon til andre karakterer og sosiale konflikter, som de ulike formene for maskulinitet, patriarkatets status, den andre bølgen av feminisme, ulike sosiale klasser og «den nye mannen». Som en del av analysen har jeg også valgt å se på hvordan seriene ble mottatt i sin tid. Med utgangspunkt i fremlagte resultater kan jeg konkludere med at norske situasjonskomediers representasjon av mannen er variert, men til en viss grad følger både den samme utviklingen som utenlandske situasjonskomedier, og reflekterer det virkelige samfunn. Dette ser man først og fremst gjennom at mannen har adoptert flere feminine trekk, som å ta vare på seg selv eller pleie vennskap, og egentlig har vært nokså autonom helt fra de første, norske situasjonskomediene av. Samtidig er det flere eksempler på at mannen legemliggjør mer tradisjonelle maskuline verdier og trekk, ofte gjennom materielle eiendeler eller dating. I tillegg representerer karakterene flere sosiale konflikter, som sosiale klasser og gnisninger disse imellom. De sosiale klassene har ikke så mye å si for om karakterene blir stilt i et positivt eller dårlig lys, men de har en del å si for hva slags konflikter de havner i.