| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven analyserer jeg Arkadij Avertsjenkos førrevolusjonære fortellinger med utgangspunkt i en samlende komisk karaktertype som jeg definerer som homo vulgaris. Målet mitt har vært å avdekke de grunntrekkene jeg mener utgjør kjernen i forfatterens personskildringer og humoristiske fortellerstil. I den rådende kritiske fortolkningen av Avertsjenkos komiske karakterer blir latterliggjøring ansett som den komiske tekstens mest sentrale funksjon, noe som strider mot min egen oppfatning. I oppgaven legger jeg vekt på det nære og jevnbyrdige forholdet mellom forfatter, fortellerinstans og karakterene og den medfølelsen som kjennetegner fortellerstemmens holdninger til persongalleriet. Jeg undersøker etymologien til begrepet «det vulgære» og har valgt å bruke den opprinnelige betydningen – «det alminnelige, ordinære» – som forskningsinstrument i analysene av de komiske karakterene i Avertsjenkos fortellinger fra perioden før han emigrerte. Jeg har benyttet både nærlesning, en historisk-biografisk tilnærming og strukturalistisk teori for å avdekke og beskrive de grepene Avertsjenko benyttet da han skapte sine karakterer. Ved hjelp av den overordnete karaktertypen jeg har utviklet, og kalt homo vulgaris, har jeg oppdaget at de undertypene som inngår i denne typologien, avslører at forfatteren hadde en nyansert oppfatning av humor som et sammensatt fenomen, der hovedpersonene både settes i et komisk-empatisk og tragisk lys. Med denne oppgaven ønsker jeg å utfordre det jeg oppfatter som reduktive syn på den komiske karakteren i Avertsjenkos kortprosa og begrensende fortolkninger av den humoristiske litteraturens viktigste funksjoner. Jeg håper at denne oppgaven kan gi Avertsjenkos lesere nye innfallsvinkler til hans fortellinger og deres komplekse karakterer og virkemidler. | en_US |
