Barn som representasjoner av krisesituasjoner

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan barn som ofre for krisesituasjoner fremstilles i et utvalg av norske nettaviser, og hvilket retorisk potensial fotografiene av dem kan ha. Det er både den visuelle og tekstuelle fremstillingen av de tre barna Alan Kurdi, Omran Daqneesh og Sahar Dofdaa fra Syria som utgjør analysematerialet til oppgaven. Det retoriske potensialet utforskes fra et retorisk teoretisk perspektiv der Jens Kjeldsens teori om Rhetoric as Working Through, og Robert Hariman og John Louis Lucaites sine teorier om ikoners retoriske appell og spectatorship står sterkt. Fotografienes og artiklenes emosjonelle appell ser ut til å stå sentralt i både fremstillingen og det retoriske potensialet fotografiene besitter. Det dagligdagse språket journalistene reflekterer fotografienes realitet og det forsterker emosjonaliteten i tekstene. Barnas rolle som synekdoke for Syriakrisen er fremtredende og det viser til fotografienes sosiale og dermed retoriske rolle i offentligheten.