Fysisk aktivitet og astma blant barn og ungdommer i Bergen – RHINESSA-studien
Abstract
En stor andel av barn og unge i Norge har den kroniske lungesykdommen astma og behandles med astmamedikamenter for dette. Samtidig viser rapporten «Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3)» at mange barn og unge ikke oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Om astma påvirker aktivitetsnivået er omdiskutert. Noen studier finner at høy fysisk aktivitet er relatert til mer sykdomsbyrde, mens andre derimot viser at lav fysisk aktivitet er relatert til mer sykdomsbyrde eller ingen korrelasjon. Hensikten med studien var å undersøke om barn og ungdommers grad av fysisk aktivitet er assosiert med astma. Astma ble studert fra flere sider: bruk av respirasjonsmedikamenter, grad av astmasymptomer, selvrapportert tilstedeværelse av legediagnostisert astma og for et underutvalg også lungefunksjon. Masteroppgaven er en kvantitativ longitudinell studie. Med spørreskjemadata fra RHINESSA-studien ble astmaprevalens og grad av fysisk aktivitet blant 538 deltakere i Bergen i alderen 10-17 år undersøkt. Fra Reseptregisteret ble det utlevert full oversikt over medisinene deltakerne hadde hentet ut i løpet av livet. Regresjonsanalyse ble benyttet for å se på statistiske sammenhenger mellom variablene med og uten justering for konfundere. Om lag 20% av deltakerne har fått astmadiagnose av lege og 10% behandles med astmamedikamenter. Halvparten av respondentene etterlever Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Guttene med astmadiagnose var like fysisk aktive som sine friske jevnaldrende, mens jentene med astma hadde en tendens til å være mer i aktivitet enn de uten astma. Bruk av medisiner var en risikofaktor for guttene i forhold til fysisk aktivitet, mens for jentene hadde ikke dette betydning. Overvekt var derimot sett som en risiko for disse. De fysisk aktive jentene hadde økt risiko for å ha astma, men ikke de fysisk aktive guttene. Overvekt hadde ikke innvirkning på risiko for astma for verken gutter eller jenter. De svært fysisk aktive deltakerne opplevde ikke mer hvesing enn de som trener mindre. Grad av fysisk aktivitet påvirket ikke utviklingen av astma noen år senere i livet. Det ble heller ikke funnet korrelasjon mellom fysisk aktivitet og lungefunksjon.