Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFærø, Bertine-Heleneen_US
dc.date.accessioned2020-06-22T13:06:21Z
dc.date.issued2020-06-19
dc.date.submitted2020-06-18T22:00:12Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/22815
dc.description.abstractEn stor andel av barn og unge i Norge har den kroniske lungesykdommen astma og behandles med astmamedikamenter for dette. Samtidig viser rapporten «Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3)» at mange barn og unge ikke oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Om astma påvirker aktivitetsnivået er omdiskutert. Noen studier finner at høy fysisk aktivitet er relatert til mer sykdomsbyrde, mens andre derimot viser at lav fysisk aktivitet er relatert til mer sykdomsbyrde eller ingen korrelasjon. Hensikten med studien var å undersøke om barn og ungdommers grad av fysisk aktivitet er assosiert med astma. Astma ble studert fra flere sider: bruk av respirasjonsmedikamenter, grad av astmasymptomer, selvrapportert tilstedeværelse av legediagnostisert astma og for et underutvalg også lungefunksjon. Masteroppgaven er en kvantitativ longitudinell studie. Med spørreskjemadata fra RHINESSA-studien ble astmaprevalens og grad av fysisk aktivitet blant 538 deltakere i Bergen i alderen 10-17 år undersøkt. Fra Reseptregisteret ble det utlevert full oversikt over medisinene deltakerne hadde hentet ut i løpet av livet. Regresjonsanalyse ble benyttet for å se på statistiske sammenhenger mellom variablene med og uten justering for konfundere. Om lag 20% av deltakerne har fått astmadiagnose av lege og 10% behandles med astmamedikamenter. Halvparten av respondentene etterlever Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Guttene med astmadiagnose var like fysisk aktive som sine friske jevnaldrende, mens jentene med astma hadde en tendens til å være mer i aktivitet enn de uten astma. Bruk av medisiner var en risikofaktor for guttene i forhold til fysisk aktivitet, mens for jentene hadde ikke dette betydning. Overvekt var derimot sett som en risiko for disse. De fysisk aktive jentene hadde økt risiko for å ha astma, men ikke de fysisk aktive guttene. Overvekt hadde ikke innvirkning på risiko for astma for verken gutter eller jenter. De svært fysisk aktive deltakerne opplevde ikke mer hvesing enn de som trener mindre. Grad av fysisk aktivitet påvirket ikke utviklingen av astma noen år senere i livet. Det ble heller ikke funnet korrelasjon mellom fysisk aktivitet og lungefunksjon.en_US
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectastma
dc.subjectallergi
dc.subjectastmamedisin
dc.subjectspirometri
dc.subjecttrening
dc.subjectfysisk aktivitet
dc.subjectRHINESSA
dc.subjectfarmasi
dc.subjectrespirasjon
dc.subjectbronkiene
dc.titleFysisk aktivitet og astma blant barn og ungdommer i Bergen – RHINESSA-studienen_US
dc.title.alternativePhysical activity and asthma among children and adolescents in Bergen - the RHINESSA study
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-06-18T22:00:12Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.localcodeFARM399/05H
dc.description.localcodeMATF-FARM
dc.subject.nus737101
fs.subjectcodeFARM399/05H
fs.unitcode13-25-0
dc.date.embargoenddate2021-05-14


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel