En kvalitativ studie av barnehageansatte sin forståelse av relasjonen mellom lek, læring og undervisning i barnehagen
Master thesis
View/ Open
Date
2020-06-26Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [59]
Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie med fokus på ulike barnehageansattes oppfatning om egen praksis innenfor lek, læring og undervisning i barnehagen. Formålet med oppgaven er å få innsikt i barnehageansattes oppfatninger og forståelse om sammenhengen mellom barnehagens kjernebegreper lek og læring, og hvordan undervisningsbegrepet hører med i denne relasjonen. Problemstillingen har vært følgende: «Hvordan forstår barnehageansatte relasjonen mellom lek, læring og undervisning?» I denne oppgaven tar jeg for meg et tema det er gjort lite forskning på i norsk sammenheng, og håper at den kan være med å kaste lys over barnehageansattes praksis, fagspråk og begrepsforståelse. Den gjennomførte forskningen har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, der hovedfokuset har vært respondentenes egne erfaringer, oppfattelser og utdypende forklaringer. I arbeidet med datainnsamling har jeg benyttet meg av kvalitativ metode og gjennomført seks semistrukturerte intervjuer med barnehageansatte i ulike stillinger i både private og kommunale barnehager i østlandsregionen. Databehandlingen er utført etter en temasentrert analyse, og funnene i datamaterialet er tolket og knyttet opp mot sentral teori innen de sentrale begrepene lek, læring og undervisning. Prosjektets funn viser at lek og læring ikke konkretiseres i et bestemt innhold, og heller ikke gis en bestemt form. Læringen sees i stedet på som en selvsagt konsekvens av omsorg og lek. Når det gjelder undervisningsbegrepet er det en felles forståelse at det ikke passer, eller er egnet til å forklare barnehageansattes yrkesutøvelse, men heller er et begrep som beskriver skolelærernes praksis. Analysen viser at respondentene har en vag og lite artikulert forståelse av sammenhengen mellom lek, læring og undervisning. Det er en tvetydighet blant respondentene, hvor de på den ene siden fastholder at barna lærer gjennom alle former for lek, mens de på den andre siden beskriver tilrettelegging for læring, vektlegges små grupper med turer og voksenstyrte aktiviteter og prosjekter. Å tilrettelegge for lek ses i seg selv altså ikke som tilrettelegging for læring. Det fremstår som at man ønsker alternative begrep for å beskrive sin profesjonelle yrkesutøvelse, ettersom undervisning gir feil assosiasjoner da det forbindes med skolens formidlingspedagogikk. Det er ikke en direkte motvilje blant respondentene mot å bruke selve undervisningsbegrepet, men det må tillegges et annet innhold enn hva respondentene tradisjonelt forbinder med undervisning. This master's thesis is a qualitative study focusing on different kindergarten employees' perception of their own practice regarding child play, learning and teaching in kindergarten. The purpose of the thesis is to gain insight into kindergarten employees' perceptions and understanding of the connection between the kindergarten's core concepts of childs play and learning, and how the concept of teaching is included in this relationship. The guiding research question for the study has been: "How does kindergarten staff understand the relationship between child play, learning and teaching?" In this thesis, I address a topic in which there in the Norwegian context has been little research, and I hope that this thesis can help shed light on the practice, language and conceptual understanding that kindergarten staff have. The research conducted has a hermeneutic phenomenological approach, where the main concern has been the respondents' own experiences, perceptions and elaborated explanations. In my work with data collection, I have used qualitative methods and conducted six semi-structured interviews with kindergarten employees in various positions in both privately-owned and municipal kindergartens in the eastern region of Norway. The data processing was carried out according to a theme-centered analysis, and the findings in the data are interpreted and linked to sociocultural perspectives and other relevant theories within the concepts of child play, learning and teaching. The findings in this thesis' show that neither childs play nor learning are embodied in a particular content, or given a specific form. Instead, learning is seen as an obvious consequence of care and play. As for the concept of teaching, there is a common understanding that the term is not appropriate or suitable to explain the practice of kindergarten staff, but rather a term that describes the practice of schoolteachers. Thus, the analysis shows that the respondents have a vague and unarticulated understanding of the relationship between play, learning and teaching. At the same time, there is an ambiguity among the respondents, where on the one hand they maintain that the children learn through all forms of play, while on the other hand they describe facilitation of learning, emphasizing small groups for trips and adult-led activities and projects. Hence, facilitating play is not in it self seen as facilitation for learning. It appears that kindergarten staff wants alternative concepts to describe their professional practice, as teaching gives incorrect associations as it is associated with the school's traditional form of pedagogy. Still, there is no direct reluctance amongst the respondents in this study to use the concept of teaching itself, but rather, they address the need to add a different content to what traditionally is associated with the teaching term.