En komparativ studie av 2P-elevers og 10.klassingers bruk av strategier og begrunnelsesnivå i figurmønsteroppgaver

Abstract

Bakgrunnen for valg av tema i denne masteroppgaven er at mange elever har vansker knyttet til algebra. Elevenes pensumbøker fokuserer lite på generalisering av aritmetikk (Kongelf, 2015, s. 104), og har et stort fokus på spesielle eksempler. Jeg ønsket å undersøke hvordan elevene besvarer algebraoppgaver med fokus på generalisering. I denne masteroppgaven har 10.klassingers og 2P elevers valg av strategi og begrunnelsesnivå i figurmønsteroppgaver blitt sammenliknet og hvilke utfordringer disse elevene møter i figurmønsteroppgaver har blitt undersøkt. Figurmønsteroppgaver er en type generaliseringsoppgaver som anbefales for å arbeide med variabelbegrepet, og for å lære elevene å danne generaliseringer. Oppgavene gir en visuell representasjon av to variabler, og kan varieres på mange ulike måter. Dette gjør slike oppgaver aktuelle med tanke på den nye læreplanen som trer i kraft i 2020, hvor abstraksjon og generalisering er et kjerneelement. Hensikten med dette prosjektet var å undersøke om det har skjedd en progresjon hos elevene på de to årene som skiller dem, og om elevene bruker forskjellige strategier og begrunnelsesnivå for å løse oppgavene. Funnene kan være nyttige observasjoner i en diskusjon om en tidligere plassering av algebra i skoleløpet, slik den nye læreplanen foreslår. Prosjektet ble gjennomført ved at elevene først fikk en introduksjonstime hvor de arbeidet med figurmønsteroppgaver og fikk hjelp hvis de trengte det. Deretter fikk elevene utdelt nye oppgaver de skulle arbeide med uten hjelp. I etterkant av testen ble tre elever på hvert trinn plukket ut til intervju. Besvarelsene ble kategorisert ved hjelp av to rammeverk som tar for seg ulike strategier og begrunnelsesnivå. Det er altså brukt både kvalitative og kvantitative metoder i dette prosjektet, men det er en hovedvekt på kvalitative data. Funnene viser at elevene på de to trinnene stort sett bruker like strategier for å løse de ulike oppgavene. Ulike fremstillinger av oppgaven gir ulik hyppighet av hvilken strategi som er mest brukt. Dette kan tyde på at oppgavens formulering påvirker elevenes tenkemåte. På begge trinn var det få elever som klarte å gi en generalisering av mønstrene, men de fleste elevene klarte å fortsette mønstrene. Elevene på begge trinn begrunner svarene sine i liten grad. Når elevene begrunner svarene gis det ofte en empirisk begrunnelse. Funnene viser også at elever på begge trinn hadde like store utfordringer med å oppfatte sammenhengen mellom de to variablene i figurmønsteroppgaver og uttrykke generaliseringen med symboler.