Norsk dokumentarfilm; For knapper, glansbilder og ren idealisme? En kvalitativ undersøkelse av samhandlingen mellom uavhengige produsenter, Norsk filminstitutt og kringkasterne NRK og TV2.

Abstract

Filmbransjen i Norge velger selv å beskrive utviklingen til dokumentarfilmsjangeren som: "den delen av norsk film som når et størst publikum, som vinner flest internasjonale priser, som distribueres til flest land og som har en produksjon spredt over hele Norge" (Pedersen m.fl, 2007: 9). Dokumentarfilm vises hovedsakelig på kino eller TV og det er stadig flere som ønsker å lage film selv. Den store interessen har ført til en vekst i antall uavhengige produksjonsselskap (Kultur- og kirkedepartementet, 2007). Dette er selskap som har audiovisuell produksjon som sitt hovedformål og som i vesentlig grad ikke er knyttet til et kringkastingsselskap. Samtidig som interessen er stor, både blant publikum og bransje, opplever produsentene det som vanskeligere å få "solgt" sine ideer og prosjekter til Norsk filminstitutt og allmennkringkasterne NRK og TV2. De fleste dokumentarfilmene som blir laget har minst én av disse som investor. Samhandlingen mellom Norsk filminstitutt, kringkasterne og de uavhengige produsentene blir dermed i stor grad bestemmende for hvilke dokumentarfilmer vi som publikum til slutt får se.