Suksess eller faglige nederlag? En empirisk studie av minoritetsungdom i videregående skole med kort botid
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/3125Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Department of Education [314]
Sammendrag
I denne oppgaven undersøkes hvilke faktorer som kan ha betydning for om minoritets- språklige ungdommer, med kort botid i Norge, består videregående trinn 1 etter å ha gått et tilpasset grunnskoleløp for elever over 16 år. Et sentralt spørsmål er om ungdommenes faglige prestasjoner kan forklares på bakgrunn av særtrekk knyttet til deres status som minoritetsspråklige, eller om det er mer tradisjonelle mekanismer knyttet til sosial bakgrunn som er utslagsgivende for prestasjonene. Foruten å besvare disse spørsmålene fyller undersøkelsen en deskriptiv funksjon. Det gjøres ved å beskrive kjennetegn ved ungdommenes familiebakgrunn, deres språkkompetanse, psykiske helse samt deres tilpasning til skolen. På den måten kan oppgaven gi et viktig kunnskapsbidrag om en særskilt gruppe minoritetsungdommer som det finnes lite forskningsbasert kunnskap om fra før. Oppgavens teorigrunnlag bygger på en erkjennelse om at skoleprestasjoner påvirkes av en rekke faktorer. Verditeori belyser hvordan sosiale lag tillegger utdanning ulik betydning, og at verdiforskjeller påvirker den motivasjon og driv de unge har mot utdanning. Kulturforklaringen forklarer prestasjonsforskjeller som resultat av kulturelt betingede ulike forutsetninger. Innenfor denne retningen vil suksess i skolen avhenge av de ressursene de unges familier besitter for å kunne tilrettelegge og stimulere opplæringssituasjonen. Kritisk teori viser hvordan skolen selv bidrar til prestasjonsforskjeller ved at diskriminerende praksiser finner sted. Skolen underkommuniserer minoritetenes medbrakte erfaringer og kunnskaper, og har lavere forventninger til elever som ikke behersker samfunnets dominante kultur, middelklassekulturen. Språkforklaringen vektlegger at det å beherske undervisningsspråket er vesentlig for å oppnå gode resultater i skolen, mens teori om psykisk helse viser hvordan de unges muligheter til gode prestasjoner påvirkes av belastninger og stress både før og etter migrasjonen. Undersøkelsen har en kvantitativ tilnærming og problemstillingen har blitt undersøkt ved å gjennomføre en survey. 84 ungdommer har besvart postale spørreskjema, og datamaterialet har deretter blitt analysert ved å sammenligne svarene til ungdommer som har bestått vg1 med svarene til de som ikke har bestått. Forskjeller mellom disse to prestasjonsgruppene har gitt en pekepinn på hva som kreves for å lykkes i videregående skole, mens likheter antyder forhold som ikke er avgjørende. Resultatene viser at 68 prosent av ungdommene i utvalget har bestått vg1, 32 prosent har ikke bestått. Tallenes representativitet blir diskutert, for det kan være grunn til å tro at det er flere ungdommer som strever og ikke består vg1 enn det undersøkelsen gjenspeiler. Sosial bakgrunn bidrar bare i liten grad til å forklare om ungdommene består det første året på videregående skole. Økonomiske, sosiale og kulturelle ressurser i familien har vist liten effekt på de unges prestasjoner, bortsett fra om mor har høyere utdanning. Det ser ut for at særtrekk knyttet til ungdommenes status som minoritetsspråklige har større forklaringskraft, men bildet er komplekst og det finnes trolig ikke entydige forklaringer på de unges prestasjoner. Den kulturelle avstanden mellom minoritetsfamiliene og norsk skole kan gjøre at ikke alle finner seg til rette, og datamaterialet viser at minoritetsungdommene bare trives moderat på videregående skole.
Utgiver
The University of BergenOpphavsrett
Copyright the author. All rights reservedThe author