TAKROLIMUS -Farmakokinetikk i tidlig fase etter levertransplantasjon

Abstract

Takrolimus er del av standard immunsuppresjon og vedlikeholdsdoseringsregimet etter levertransplantasjon. Det har et smalt terapeutisk vindu, og monitorers derfor etter bunnkonsentrasjonsmålinger. Intra- og interindividuelle variasjoner i takrolimus farmakokinetikk fører til uforutsigbare behandlingsresultater. Spesielt i den tidlige fasen etter transplantasjon er det viktig at man raskt oppnår optimal legemiddelkonsentrasjon hos pasienter. Det er i denne perioden risikoen for akutt rejeksjon er høyest. Genetiske forkjeller (polymorfismer) blant legemiddelmetaboliserende enzymer og transportmekanismer kan muligens spille en rolle i variabiliteten i farmakokinetikken. Målet med oppgaven var å studere takrolimus farmakokinetikk i den tidlige fasen (1-30 dager) etter levertransplantasjon. Det ble tatt blodprøver av pasientene (n=11) før transplantasjon og på inntil 4 enkeltdager etter operasjon. Det ble benyttet en LC-MS/MS metode i analysen av takrolimuskonsentrasjoner. Fullstendige farmakokinetiske (PK) profiler (AUC0-12timer) ble plottet og sammenlignet. Resultatene viste at det forelå stor variasjon i PK-profilene blant pasientene, og dose- og vektjusterte (C0, Cmax, AUC) resultater endret lite på dette bildet. Det er vanskelig å si hva som er grunnen til de store variasjonene. Variabelt legemiddelopptak i den tidlige fasen og genetiske forskjeller kan være noen av årsakene. Resultatene viste også at C0-konsentrasjonen ikke var den mest optimale parameter for dosejustering i studiegruppen.