dc.description.abstract | Adferdsproblemer hos barn og unge kan skape store vansker for ungdommen selv, i familien deres og på skolen. Forskning har vist at barn med adferdsproblemer har større vansker med å forene handlinger, følelser og tenkning i sosialt samspill, noe som kan bidra til å ødelegge muligheten for å lykkes sosialt (Ogden, 2008). Trening av sosial kompetanse gjør det mulig for ungdom å danne og vedlikeholde positive sosiale relasjoner (Ogden, 2008). I tillegg kan sosiale ferdigheter ha en sentral rolle i forebyggende arbeid mot blant annet kriminalitet og psykiske problemer. For ungdom i barneverninstitusjoner trenger ikke institusjonsplassering være negativt; for mange unge representerer det en ny start og en ny mulighet. Hvordan det legges til rette for nye muligheter - for forandring og behandling - er blant annet et organisatorisk spørsmål. Et trekk ved institusjonsbehandling av ungdom i barnevernet har siden begynnelsen av 2000-tallet vært at en har jobbet etter enkeltteorier eller - metoder uten at disse har blitt evaluert av institusjonen eller har hatt støtte i forskningen (Strømgren, Gundersen, Moynahan, 2005). Store bidragsytere innen fagfeltet argumenterer for at det er nødvendig å satse på barneverninstitusjonene for å sikre beboerne god kvalitet på tilbudet (Storø, Bunkholdt, & Larsen, 2010). Denne studien bygger på kvalitative fokusgruppeintervju ved 2 institusjoner som har implementert Aggression Replacement training (ART). Utgangspunktet for fokusgruppeintervjuene var miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer i implementering og bruk av ART. Implementering av et nytt program og ny praksis kan være utfordrende, og gjennom analysen utkrystalliserte det seg fem hovedtema; forankring, kultur, ledelse, personale og programkvaliteter. Hovedfunnene er diskutert opp mot fire sentrale implementeringsfaktorer i en modell av Sørlie et al., (2010) og i lys av studiens teoretiske referanseramme. Effekter av programmet diskuteres ikke i tradisjonell forstand da dette ikke har vært en del av denne studien. Forskning bekrefter at funnene i denne studien er av betydning for miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer. Ledelsens rammebetingelser og prioritering av ressurser over tid står i fokus. Systematisk støtte som veiledning og oppfølging for miljøterapeutene synes å være avgjørende for implementeringskvaliteten. | en_US |