dc.contributor.author | Mjelde, Hilmar Langhelle | eng |
dc.date.accessioned | 2014-08-18T09:44:56Z | |
dc.date.available | 2014-08-18T09:44:56Z | |
dc.date.issued | 2013 | eng |
dc.identifier.issn | 0801-1745 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/1956/8295 | |
dc.description.abstract | Denne artikkelen analyserer Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra oppstarten som en løs bevegelse under Anders Lange, og spør om Frp i dag har blitt et regulært masseparti. Selv om massepartiet ikke representerer et organisatorisk endepunkt, kjennetegner dets struktur fortsatt norske partiorganisasjoner i stor grad. Utfra en idealtypisk definisjon av massepartiet, diskuterer jeg Frps utvikling langs fem sentrale dimensjoner: 1) fokus på medlemmer; 2) massemedlemskap; 3) territoriell forankring; 4) desentralisert beslutningsstruktur; og 5) kobling til sivilsamfunnet. Hovedfunnet er at Frp har blitt et masseparti i henhold til kriteriene 1 og 3, men ikke 2 og 5, og at Frps beslutningsstruktur er delvis desentralisert. | en_US |
dc.language.iso | nob | eng |
dc.publisher | Universitetsforlaget | eng |
dc.relation.ispartof | <a href="http://hdl.handle.net/1956/8296" target="blank">Still indispensable: how modern parties need grass roots activists for campaigning and sustaining democracy</a> | eng |
dc.title | Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra antiparti til masseparti? | eng |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | acceptedVersion | |
dc.rights.holder | Copyright Universitetsforlaget | en_US |
dc.identifier.cristin | 1027775 | |
dc.source.journal | Norsk statsvitenskapelig tidsskrift | |
dc.source.40 | 29 | |
dc.source.14 | 2 | |
dc.source.pagenumber | 120-130 | |