Kunnskaps- og kompetanseutvikling i barnevernet - saksbehandlernes meninger og erfaringer

Abstract

Det er dokumentert at kunnskaps- og kompetansenivået i det kommunale barnevernet ikke er tilfredsstillende, samt at det er betydelige mangler ved bachelorutdanningen som i dag kvalifiserer til arbeid i barneverntjenesten. Dette er det knyttet bekymring til, både faglig og politisk. Kunnskaps- og kompetanseutvikling er derfor satt høyt på den politiske dagsorden. Formålet med dette masterprosjektet er å få bedre innsikt i barnevernets kunnskaps- og kompetansebehov. Forskningsspørsmålet er: "Hvilken kunnskap og kompetanse mener barneverntjenestens saksbehandlere at de trenger for å møte sentrale utfordringer i sitt arbeid? Dette masterprosjektet er basert på syv fokusgruppeintervju (inkludert et pilotintervju), gjennomført ved syv kommunale barneverntjenester på Vestlandet i samarbeid med UH-nett Vest. Samlet deltok trettini saksbehandlere, i hovedsak kvinner med høyere utdanning og svært varierende praksiserfaring. Som analytisk tilnærming er tematisk analyse benyttet. Fire områder ved barnevernets praksis reiste særlige kunnskaps- og kompetanseutfordringer. Disse er: å komme i posisjon - for å innhente nødvendig informasjon, å jobbe tverrfaglig og tverretatlig - og en uklar ansvars- og arbeidsfordeling, å foreta beslutninger basert på stor grad av skjønn og å ivareta en ny brukergruppe - etniske minoriteter. Videre framsto bachelorutdanningen som mangelfull på flere områder, særlig i forhold til praksisperioden og enkelte fagemner. I hovedsak: saksbehandling og skriftlige arbeidsoppgaver, juss, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, kommunikasjon og samtaleferdigheter generelt og samtaler med barn spesielt. Kurs og videreutdanning, samt veiledning og oppfølging ble beskrevet som svært nødvendige tiltak for å vedlikeholde og utvikle barnevernets kunnskap og kompetanse. Funnene viste imidlertid en betydelig forskjell i saksbehandlernes tilgang på denne typen tiltak og likeså i deres forutsetninger for å benytte ny kunnskap i praksis. Hva som er relevant kunnskap og kompetanse i barnevernet, og hvordan slik kunnskap utvikles, benyttes og vedlikeholdes henger nøye sammen med, og må ses i forhold til, barnevernets mandat og de arbeidsoppgavene som til en hver tid er tillagt barnevernet.