• Fra enkeltgjenstander til stordata - løsfunn fra steinalder i Hordaland 

      Bergsvik, Knut Andreas; Aksdal, Jostein (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;24, Chapter, 2019-12)
      Etter at Bergens Museum ble etablert i 1825, begynte det å komme inn arkeologiske gjenstander fra distriktene. De var som regel funnet av bønder og jordarbeidere, og var videreformidlet av museets støttespillere, som ofte ...
    • Fragmenter av historier - et bronsealderfunn fra Veum 

      Anfinset, Nils (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;25, Chapter, 2020-12)
      «At denne lille fjelddal dog er meget gammel bygd, sees også af det smukke fund (B. M. 3295) "fra en meget tidlig del af bronsealderen, som gjordes der i 1878.» Denne beskrivelsen finner vi om et funn fra eldre jernalder ...
    • Gaming i romertid - makt og spill i eldre romertid 

      Ramstad, Morten (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;25, Chapter, 2020-12)
      I april 2020 undersøkte arkeologer ved Universitetsmuseet ei gravrøys fra eldre jernalder på Ytre Fosse i Alver. På forhånd var våre forventninger ikke de aller største, røysa var både unnselig og framstod som delvis skadet. ...
    • Gullringen fra Fosse, Strandebarm 

      Hansen, Gitte; Wrigglesworth, Melanie (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Sommeren 2021 fant Lars Haukås en fingerring av gull da han var i gang med dreneringsarbeid på Fosse i Strandebarm i Kvam herad. Med gravemaskin var det gravd en 50–60 cm dyp grøft langs en jordvei som fører ned til ...
    • Historikerens fortvilelse og heraldikerens glede - Universitetsmuseets seglsamling 

      Von Achen, Henrik (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      I forbindelse med at Bergens Museum i 1831 ervervet en runestein fra Sogn, slo museets direksjon fast et prinsipp som fremdeles er aldeles utmerket for et universitetsmuseum. Når museet nå hadde fått en gjenstand inn i ...
    • Hopp i havet med hoppekreps 

      Rauch, Cessa; Hobæk, Anders; Falkenhaug, Tonje (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Hoppekreps (Copepoda) inntar en nøkkelrolle i den marine næringskjeden, og har stor betydning som bindeledd mellom primærproduksjon og høyere trofiske nivåer. Til tross for dette er det fremdeles mange kunnskapshull knyttet ...
    • Hovemadonnaen – Skapt på 1200-talet. Gjenskapt på 2000-talet 

      Hommedal, Alf Tore (Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      Eit kjenneteikn ved gjenstandar i kulturhistoriske museum er at dei gjerne har gjennomgått ei forvandling frå å vera heile og komplette, slik dei opphavleg vart skapte, til å vera fragmentariske. Dei er i samlingane helst ...
    • Hovlandshagen på Bømlo - steinalderarkeologi i 100 år 

      Linge, Trond Eiliv (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;24, Chapter, 2019-12)
      I 2018 og 2019 har arkeologar fra Universitetsmuseet vore attende i Hovlandshagen på Bømlo. Her har vi grave side om side med utgravingsfelt som vart undersøkte for snart 100 år sidan. Staden er eit viktig referansepunkt ...
    • Huler og hellere i Vestland fra eldre steinalder til middelalder 

      Bergsvik, Knut Andreas (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Allerede på 1700-tallet fattet antikvarene interesse for huler og hellere i Norge, først som naturfenomen, men etter hvert også som steder der det var gamle spor etter mennesker. Denne interessen fortsatte gjennom faghistorien, ...
    • Hunnsnegl med penis og hannfisk med egg 

      Gøksøyr, Anders (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      I snart hundre år har vi mennesker spredd stoffer i naturen som kan forårsake hormonelt kaos i organismer og føre til forunderlige effekter som påtvunget kjønn og andre kjønnsforstyrrelser. Men effektene kom langsomt og ...
    • Hvordan kan en vide noget om Oldtiden? 

      Engevik, Asbjørn (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      «Hvordan kan en vide noget om oldtiden?» Dette er et spørsmål mennesker til alle tider har vært opptatt av. Fra historisk tid har vi skriftlige kilder, men hva med vår aller eldste historie? I løpet av 1800-tallet utviklet ...
    • Hvordan nye metoder gir oss ny viten – bruk av in situ kosmogene nuklider i geofag 

      Linge, Henriette; Evje, Lars (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Innen mange fagfelt er det essensielt å kunne estimere tidspunkt for, og varighet og hyppighet av hendelser. For å kunne rekonstruere hendelsesforløp i fortiden er det grunnleggende å kunne organisere hendelser i riktig ...
    • I Olov Hedbergs fotspor: Plantenes evolusjon i det afrikanske høyfjellet 

      Gehrke, Berit; Brochmann, Christian; Kandziora, Martha; Popp, Magnus; Gizaw, Abel; Pirie, Michael D. (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Floraen i det tropiske afrikanske høyfjellet er spektakulær og rik på endemiske (stedegne) arter, og ikke minst er forekomstene av plantearter ekstremt fragmentert på grunn av lange avstander mellom de enkelte fjellene ...
    • In search of Cape Ericas: - research visit to South Africa, October 2022 

      Pirie, Michael D.; Eriksson, Torsten; Kandziora, Martha; Nürk, Nicolai (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Visitors to the Arboretum’s heather garden will already be familiar with hardy heathers : the winter-flowering heather, Erica carnea, is particularly striking, producing carpets of flowers as early as February. At the other ...
    • Inn i Naturen: populærvitenskapelige formidlingshistorier 

      Paasche, Marianne; Søndenå, Ola (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;24, Chapter, 2019-12)
      «Det går en rød tråd fra skjelettene i hvalsalen på Naturhistorisk museum, via Fridtjof Nansens banebrytende studier av slimålens nerveceller til dagens fremragende geobiologiske dypvannsforskning. Fra Armauer Hansens ...
    • Jacob Neumanns metoder 

      Hatlebakk, Peter Sebastian (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Jacob Neumanns metoder gir innblikk i en brytningstid – da den moderne kulturhistorieforskningen holdt på å vokse frem fra antikvarenes metoder.
    • Jakta på dei døde frå Borgund 

      Nesset, Therese; Lorvik, Katharina; Hansen, Gitte (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;25, Chapter, 2020-12)
      Då arkeologane gjekk i jorda i Borgundgavlen utanfor Ålesund på 1950-talet, var det første gong vanlege mellomaldermenneske sin busetnad vart undersøkt arkeologisk i Noreg. I ruinane av den øydelagde småbyen Borgund fann ...
    • Jørgen Brunchorst (1862-1917) - mannen som anla Muséhagen 

      Jørgensen, Per Magnus (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      I år da man markerer Muséhagens 125 års jubileum, kan det passe å se litt nærmere på mannen som bygde hagen, og som likeledes kom til å få stor betydning for museets utvikling. Han var den planteinteresserte bergensgutten ...
    • Klimavarsling - en arv etter Nansen. Pionerene Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen fikk rett: Endringer i hav og klima kan varsles. 

      Årthun, Marius; Eldevik, Tor; Onarheim, Ingrid Husøy (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;24, Chapter, 2019-12)
      Vi nordmenn er kjent for å være over gjennomsnittlig opptatt av været, og værvarselet styrer ofte våre aktiviteter og helge- planer. Industri og næringsliv tar også avgjørelser basert på informasjon om fremtidens vær og ...
    • Kolonitidens lange røtter og den samiske samlingens aktualitet i dag 

      Boekraad, Marie Doeke; Rio, Knut (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;24, Chapter, 2019-12)
      I vår samling av samisk kulturarv ved Universitetsmuseet i Bergen har vi gjenstander som ble innkjøpt til museet fra 1825 og frem til 1917. De rundt fem hundre gjenstandene vitner om flere av de mest avgjørende hendelser ...