Svingdøren mellom høyere utdanning og arbeidsliv - "Om å være kaptein på egen skute": En kvalitativ studie av disiplinstudenters erfaring med praksis som del av utdanningsløpet
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3002608Utgivelsesdato
2022-06-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [59]
Sammendrag
Temaet for denne masteroppgaven er disiplinstudenters opplevelser av praksis som del av utdanningsløpet. I motsetning til profesjonsutdanninger har disiplinutdanninger kort tradisjon for praksis, men det er et ønske fra flere hold om å ta i bruk denne læringsformen på alle disiplinstudier ved høyere utdanning. Oppgaven belyser dette temaet ved å rette søkelyset mot biologistudentenes beskrivelser av praksisopphold i bedrift ved en disiplinfaglig bachelorutdanning i biologi. Oppgavens problemstilling lyder som følger: "Hva bidrar praksis med for studenter i en disiplinfaglig bachelorgrad i biologi?". Prosjektet er gjennomført innenfor rammene av et sosiokulturelt perspektiv på læring med en konstruktivistisk tilnærming til forskningsfeltet. Oppgaven har dermed en kvalitativ forskningsmetode og datamaterialet består av fire semistrukturerte intervjuer med biologistudenter som har gjennomført praksis som del av sitt utdanningsløp. Intervjuene hadde til hensikt å fange opp hva studentene opplevde at praksis bidro med, samt deres opplevelser og erfaringer med praksis som del av utdanningsløpet. Datamaterialet ble samlet inn via lydopptak, som deretter ble transkribert og analysert inn i kategorier med en hermeneutisk tilnærming. Funnene i dette prosjektet ble kategorisert i fire hovedkategorier med tilhørende underkategorier. Hovedkategorien "Hverdagen i praksisbedriften" viser hvordan læring finner sted i de dagligdagse arbeidsoppgavene. Kategorien rommer forventninger til praksisen, arbeidsoppgavene de tok del i, og betydningen av støtte og veiledning underveis. Den andre hovedkategorien, "Forståelsen av rollen som praktikant", innbefatter beskrivelser av praktikantenes egen rolleforståelse, initiativ og stå-på-vilje, samt deres opplevelser av ansvar. I Hovedkategorien om "Læring" blir det lagt vekt på hva de lærte, forholdet mellom fagkunnskap og praksis og hvordan læring fører til motivasjon. Den siste hovedkategorien, "Praksisemnets innflytelse", viser hvilken påvirkningskraft praksisen bidro med for deres videre valg og karriere. Studentenes opplevelser av praksis ble sett i sammenheng med "deltagelse i praksisfellesskap", "legitim perifer deltagelse" og "stillasbygging". Funnene indikerer at studentene opplevde praksisen som et stimulerende element i utdanningsløpet. Praksis ble en læringsarena for å erverve seg generelle overførbare egenskaper og spisskompetanse, en kilde til motivasjon, nettverksbygging og forming av fremtidsplaner. Samtidig var bidraget av praksisen nært knyttet opp til studentenes egen innsats, engasjement og identitetsutvikling. The topic for this master thesis is how discipline students experience work placement as a part of their educational course. Contrary to profession-based educations, the tradition of using work placement in disciplinary based educations is limited. Many however wish to implement practice in all disciplinary based educations. The thesis will explore this topic by focusing on the biology students' experiences with practice at a disciplinary bachelor’s program in biology. The thesis raises the following research question: "What does work placement contribute to students in a disciplinary bachelor’s program in biology?". The project is carried out within the framework of a sociocultural perspective on learning with a constructivist approach to the field of research. Hence, the thesis has a qualitative research method. The data consists of four semi-structured interviews with biology students who have completed work placement as part of their educational course. The interviews were intended to capture the students’ experiences from practice, as well as what they perceived the work practice contributed to. The data was collected by audio recordings, which were later transcribed and analysed into categories using a hermeneutic approach. The findings were categorised into four main categories with following subcategories. The main category "Everyday life in work placement" illustrates how learning takes place in everyday work tasks. Within the category you find expectations to the practice, the tasks they took part in, and the importance of support and guidance along the way. The other main category, "Understanding the role as an intern", includes descriptions of the students own understanding of their role, initiative and commitment, in addition to their experience with responsibility. In the main category "Learning", emphasis is placed on what they learned, the relationship between theory and practice and how learning led to motivation. The last main category, "The influence of the practice period", shows the influence that the practice period has when it comes to future choices and careers. The students’ experiences of practice were seen in connection with participation in “communities of practice”, “legitimate peripheral participation” and “scaffolding”. The findings indicate that the students experienced the practice as a stimulating element within the educational course. Practice became a learning arena for acquiring general qualities and specific skills, a source of motivation, networking and shaping future plans. At the same time, the benefits of the practice period were closely linked to the students’ own efforts, engagement and development of identity.