Elevers holdninger til matematikk i arbeid med modellering

Abstract

Formålet med denne studien er å gi en dypere forståelse av elevenes affektive respons og oppfatninger av modelleringsaktiviteter. Oppgaven tar utgangspunkt i å utforske elevenes egne holdninger til begrepet gjennom den psykologiske begrunnelsen for modellering. For å besvare problemstillingen: «Hvordan kan matematisk modellering fremme elevers holdninger til matematikk?», har det blitt gjennomført undervisning over fire uker i to førsteklasser på videregående. Undervisningen var planlagt etter det pedagogiske perspektivet for modellering. I for- og etterkant av undervisningen fylte elevene ut et spørreskjema som kartla deres holdninger til matematikk. Det ble i tillegg gjennomført intervjuer med tre utvalgte elever for å få mer omfattende og detaljerte beskrivelser av deres opplevelser og refleksjoner relatert til matematikk og modellering. Et konvergerende mixed methods design har blitt benyttet for at funnene fra de to ulike datakildene skal kunne belyse hverandre, og på den måten bidra til et mer nyansert og komplett bilde av elevers holdninger og tanker rundt modellering. Funn i studien indikerer at elevenes holdninger til matematikk er stabile, da det ikke finnes signifikante endringer. Det kan være nødvendig med en mer langsiktig og kontinuerlig eksponering av modelleringsaktiviteter for å oppnå betydelige endringer. Et annet viktig funn er at elever stiller seg positive til arbeidet og læringsutbyttet av modelleringsoppgaver. Elevene uttrykker entusiasme for å ha mulighet til å løse meningsfylte og realistiske oppgaver. Studien peker på viktigheten av å gjøre virkelighetsnære aktiviteter for å engasjere elevene i matematikk. Videre forskning og praksis bør rette oppmerksomheten mot utvikling av metoder som kan bidra til mer varige og betydningsfulle endringer i elevenes holdninger til matematikk. Samtidig må elevene, og lærere, få økt kunnskap om matematisk modellering.