Status for innføring av algoritmisk tenking og programmering i matematikk

Abstract

Denne masteroppgåva seier noko om korleis innføringa av algoritmisk tenking og programmering i matematikk har gått for elevar som har valt realfagsmatematikk i den vidaregåande skulen. Oppgåva fokuserer på kva elevane har av haldningar, meiningar, erfaringar og kompetanse knytt til algoritmisk tenking og programmering. For å svare på dette er det gjennomført ein kvantitativ spørjeundersøking med totalt 260 elevar i matematikk R1-klassar frå store delar av landet. Elevane har svara på spørjeundersøkinga i slutten av skuleåret, som betyr at dei har følgt LK20 i to heile skuleår. I analysen av data som er samla inn, viser det seg at elevane har fått ei grei forståing av fleire grunnleggande prinsipp i programmering og at omtrent halvparten av elevane klarer å løyse ei oppgåve som krev at dei kan setje seg inn i ein algoritme i eit program skrive i Python. Sjølv om elevane gjev tilbakemelding om at algoritmisk tenking og programmering er lite prioritert, så er dei fleste positive til kompetansen og har danna seg ei brei, men variert, forståing av kva som inngår i kompetansen. Elevane svarar at den mest vanlege metoden for å lære seg kompetansen i matematikkfaget er å lese og tolke kode frå eksempel i lærebok eller frå lærar. Det er vidare sett på forskjellar i haldningar, meiningar, erfaringar og kompetanse mellom kjønn, prestasjonsnivå (i matematikkfaget), med/utan forkunnskapar frå ungdomsskulen og motivasjon for å lære seg algoritmisk tenking og programmering. Til slutt er det gjort ein korrelasjonsanalyse mellom variablane som er definert ut frå spørsmåla i undersøkinga.

This master's thesis investigate how the introduction of computational thinking and programming in mathematics has gone for students who have chosen science mathematics in high school. The assignment focuses on the students' attitudes, opinions, experiences and skills related to computational thinking and programming. To answer this, a quantitative survey has been carried out with a total of 260 pupils in mathematics R1 (high school level math subject) classes from large parts of the country (in Norway). The pupils have answered the questionnaire at the end of the school year, which means that they have followed LK20 (a new curriculum) for two whole school years. In the analysis of data that has been collected, it appears that the students have gained a good understanding of several basic principles in programming and that approximately half of the students are able to solve a task that requires them to familiarize themselves with an algorithm in a program written in Python. Although the students give feedback that computational thinking and programming are not a priority, most of them are positive about the competence and have formed a broad, but varied, understanding of what is included in the competence. The students answer that the most common method of learning the competence in mathematics is to read and interpret code from an example in a textbook or from a teacher. Differences in attitudes, opinions, experiences and competence between gender, achievement level (in mathematics), with/without prior knowledge from secondary school and motivation to learn computational thinking and programming are also looked at. Finally, a correlation analysis has been carried out between the variables defined on the basis of the questions in the survey.