Denne opgave analyserer Liv Sejrbo Lidegaard og Theis ørntofts respektive poesi med et mørkt økologisk blik. Som udgangspunkt præsenteres derfor noget af den litteratur der allerede eksisterer om dansk økopoesi og økokritik, ...

Denne oppgaven undersøker et utvalg nordmenns forhold til etternavn. I oppgaven har jeg tre hovedtemaer: hvorvidt informantene opplever etternavnet sitt som del av deres identitet, hvilke holdninger informantene har til ...

Denne masteroppgaven er en studie av den norske virkelighetslitteraturdebatten fra 2016 til 2022. Jeg tar utgangspunkt i Vigdis Hjorths to romaner, Arv og miljø (2016) og Er mor død (2020), samt Helga Hjorths roman Fri ...

Denne studien satte søkelys på de fonologiske trekkene ved uttalen av engelske lånord i russisk av norsktalende (L1) når de lærer russisk som tredjespråk (L3). Hovedmålet var å bestemme innflytelsen av L1 norsk og L2 engelsk ...

Sammendrag I mastergradsoppgaven har jeg, ved hjelp av en digital spørreundersøkelse, undersøkt 208 respondenters holdninger til og bruk av ni ord som betegner psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Respondentene har ...

Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert» fra samlingen med samme navn er et dikt som har fått stor oppmerksomhet siden det ble utgitt i 2004. Det er et science fiction-dikt satt til år 2480 ved et fremtidig Stavanger og ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt i Victoria Benedictssons Pengar (1885) og Amalie Skrams Constance Ring (1885). Jeg har gjort dette ved hjelp av forskningsspørsmålene ...

I denne masteroppgaven undersøker jeg det lyriske subjektet i Nils Yttris (1947 – 1980) langdikt Bokserens Blod (1980). I Bokserens Blod følger vi et lyrisk jeg i sin erindringsprosess tilbake til egen fortid, for å bedre ...

I denne masteravhandlinga analyserar eg romanane Evig Søndag av Linnéa Myhre og Svart Belte av Marianne Clementine Håheim. I desse verka følgjer lesaren Linnéa og Marianne gjennom sin kamp for å overkomme anorexia nervosa ...

Et overordnet mål for fagfornyelsen 2020 er å styrke skolens demokratiske danningsoppdrag. Under det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap skal norskfaget bidra til å legge grunnlag for konstruktiv samhandling, ...